DRØMMEN DU ALDRI VÅKNER OPP FRA
Har du våknet opp fra en drøm – bare for å finne ut at det du ”våknet opp” fra, var en drøm inne i en annen drøm? Da kan det hende at du også har tenkt: Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer fremdeles?
Faktum er at du aldri våkner helt opp. Også det vi kaller våken tilstand er en slags film, en tredimensjonal sådan, som hjernen steller i stand for oss. Eller kanskje vi heller skal si et virtual reality-show, som spiller på alle sanser. For selv om det føles aldri så virkelig - kanskje du til og med har bankende tannverk – er det aldri den rene og skjære virkeligheten du opplever, kun en mulig versjon av den. Og heldigvis for de fleste av oss: sånn noenlunde i nærheten av «the real thing».
Troen på at sansene dine, og bevisstheten din, er vinduer mot virkeligheten, at det du opplever er verden slik den er her og nå, kalles ”naiv realisme”, og er noe de fleste har tatt for gitt, også de mest kjente filosofer og forskere. I hvert fall i Vesten, for i østlige tankesystemer har man hatt en annen oppfatning: nemlig at det de fleste opplever her og nå er en illusjon. Og nå har også forskere i Vesten kommet fram til noe liknende.
Nei, det er ikke illusjonen om materien (som jo for det meste er ingenting) jeg snakker om, men den forunderlige bevisstheten, dette verdens mest avanserte virtuelle show som naturen selv står for. Dette ble et spennende forskningsfelt på 90-tallet, og et unikt møtested for forskere fra ulike disipliner, inkludert nobelprisvinnere som Gerald Edelman og Francis Crick, og filosofer som John Searle og Daniel Dennett. Så, etter noen år, ble det litt stillere om feltet. Noen tenkte kanskje man hadde støtt mot en mur, det ”harde problemet”, som filosofen David Chalmers kalte det: Hvordan forklare den subjektive opplevelsen? For bevisstheten er jo grunnleggende subjektiv, og derfor kanskje ikke tilgjengelig for en vitenskapelig forklaring?
Men å tenke slik er en feilslutning, som nok en filosof, tyske Thomas Metzinger, viser oss i boken The Ego Tunnel. Metzinger er en av den nye klassen filosofer som ikke bare er godt orientert om hva empiriske forskere bedriver, men også samarbeider med slike. Metzinger har bla. gjort eksperimenter sammen med sveitsiske Olaf Blanke på ”ut-av-kroppen” opplevelser, som Blanke har funnet en måte å trigge ved hjelp av elektriske impulser. Metzinger ble interessert i temaet fordi han selv har hatt flere slike opplevelser, og mener disse er en av flere empiriske nøkler man kan bruke til å forstå bevissthetsfenomenet. En annen nøkkel er ”gummihand-fenomenet”, der forsøkspersoner kan bli lurt til å tro at en gummihand er deres egen, som de kan kontrollere med viljen.
Det finnes også en rekke lidelser som oppstår når bevissthetsmekanismene blir forstyrret, og som derfor kan kaste lys over temaet. Et eksempel er Cotards syndrom, der personer ikke lenger omtaler seg selv i første person, fordi de ikke tror de eksisterer som egne selv.
Og kanskje er de inne på noe, fordi selvet – bevissthetens ”jeg” – egentlig er en illusjon hjernen skaper for oss. En nyttig illusjon, fordi den gjør det lettere for oss å handle i en kompleks verden, ikke minst gjennom evnen til forestille seg framtidige scenarier: «Hva skjer om jeg gjør dette?» En illusjon de fleste andre dyr ikke trenger, fordi de ikke har vår evne til å danne seg modeller av virkeligheten, men bare reagerer på impuls og instinkt.
Selvet og bevisstheten er to sider av samme sak: Selvet er (det fiktive) sentrum for bevisstheten, det som synes å oppleve verden, og et handlende subjekt i denne verdenen. Forestillingen om et bevisst, tenkende og handlende selv er en forutsetning for menneskelige samfunn. Uten troen på at vi er bevisste aktører med egen vilje – og ikke roboter - ville lov og rett, moral og demokrati vært vanskelig. Men det er et empirisk faktum at vi ikke alltid er så frie som vi tror: Forskere kan for eksempel få oss til å tro at det er vi selv som har villet en handling noen andre har initiert. En følelse av egen vilje kan trigges elektrisk.
Opplevelsen av vilje, som opplevelsen av alt annet, er noe som kommer i etterkant, fordi hjernen trenger tid til å prosessere signaler og pakke dem inn i en enkel og forståelig form for oss. Derfor opplever du aldri et «nå», kun noe som rekonstrueres i ettertid, og som du tror skjer akkurat i dette øyeblikk. Og det vi får oppleve, er bare et lite utsnitt av den totale informasjonen som finnes ”der ute”, det lille utsnittet som evolusjonen har funnet ut at vi trenger for å overleve. Det er for eksempel en mengde lyd- og lysfrekvenser vi ikke registrerer, fordi vi ikke har hatt behov for akkurat disse. Akkurat som vi ikke trenger å sanse de samme luktene som Fido.
Det er ikke bare det at hjernen neglisjerer en mengde informasjon, den dikter også opp informasjon som ikke er der: Den blinde flekken i øyet fylles ut med noe hjernen oppfatter som sannsynlig, på samme måte som vi ”ser” figurer i mørket som kanskje ikke er der, og hører uvirkelige stemmer. Det er altså ikke slik at bevisstheten er et åpent vindu, men heller en tredimensjonal og multimodal VR-versjon, det hjernen mener er den mest funksjonelle beskrivelsen av virkeligheten for oss.
For Metzinger er følgelig ikke bevisstheten et ”mysterium”, men et funksjonelt verktøy – han kaller den et ”virtuelt organ” - som evolusjonen har utviklet for oss, fordi den har gitt oss visse fordeler. Det å oppfatte kvaliteter som farge, for eksempel, hjelper oss til å finne de bærene som er modne og næringsrike. Det å oppfatte stemmekvaliteter hjelper oss til å forstå hva et annet menneske tenker eller føler. Det at bevisstheten lager et totalbilde for oss, gjør det lettere å vurdere flere handlingsalternativer mot hverandre.
Den nye vitenskapen om bevisstheten gjør oss oppmerksom på farer som truer i det nye medielandskapet: Bevissthetens ”valuta” er oppmerksomhet, og i en verden full av mediestøy i alle sanser kan resultatet bli en forstyrret bevissthet, noe Metzinger ser utslag av i bla. den økende forekomsten av ADHD, depresjoner og utbrenthet.
Selv om den ikke gir oss den ubarberte virkeligheten, men kan sammenliknes med en drøm, er altså bevisstheten et uvurderlig hjelpemiddel for oss. Og som alle andre systemer eller organer er også bevisstheten noe som kan ødelegges, som vi ser eksempler på i flere nevrologiske lidelser. Så stell pent med bevisstheten din!
