Om Jonathan Haidt og hans moralpsykologi: DEN BLINDE FLEKKEN Hva er det med folk? Skjønner de ikke sitt eget beste? Slik er det mange som tenker, for eksempel ved valg i USA: Hvorfor stemmer fattige hvite amerikanere republikansk? Og hvorfor støtter russerne Putin? Nylig protesterte en «hel verden» (slik media fremstilte det) mot at Pussy Riot ble straffet for å ha gjort et stunt i en katedral. Så hvorfor får Pussy Riot sympati fra kun 6% av den russiske befolkningen, mens over halvparten blir sinte på dem? Hjernevask, tenker vi. En annen forklaring er den Jonathan Haidt kommer med i The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion. Haidt er sosialpsykolog, i ferd med å bli en av de mest markante sådanne, og har også tatt steget opp i Edge- og TED-eliten. Ett av hans hovedtemaer er moral, og da snakker vi ikke om moral slik filosofer vanligvis gjør, men om hvordan moral faktisk påvirker folks liv og handlinger. Ifølge Haidt er moral er nøkkelen til å forstå mennesker og samfunn. Vi mennesker er nemlig mer moralske enn vi tror selv. Ikke i teorien: Vi diskuterer ikke så ofte etikk, og syns ordet «moral» er litt gammeldags. Men i praksis tenker vi, og handler, ut fra ideer om rett og galt. «Menneskenaturen er ikke bare grunnleggende moralsk, den er også grunnleggende moralistisk, kritisk og dømmende,» skriver Haidt. Men hvilke moralske spørsmål og valg vi legger vekt på, varierer. Ikke bare over tid, og fra kultur til kultur, men også innad i kulturer. Og vi har lett for å anse de som gjør annerledes enn oss selv, som umoralske eller dumme. Det vi ofte ikke skjønner, er at de kan være like moralske som oss selv, men navigerer etter et annet moralsk kompass. Ikke slik at moral er tilfeldig eller konstruert. Tvert i mot er svært mye av vårt moralske kompass universelt, formet av evolusjonen. Hadde det ikke vært slik, hadde ikke menneskeheten overlevd. Det som er vårt viktigste fortrinn som art, er vår hypersosiale natur, det at vi er i stand til å samarbeide i store grupper (mens dyr må være nært i slekt for å kunne samarbeide). Det er våre moralske instinkter som gjør dette mulig. Vi blir født med en innebygget forståelse av at vi skal være rettferdige, stole på hverandre, og gjøre hverandre gjengjeld. Selv småbarn «vet» at det er galt å bruke vold mot andre, eller lyve (siden lærer vi oss at det kan være tillatt i visse situasjoner). Men mye av det som etterhvert innarbeides som moral, er kulturelt betinget. Mange moralregler er laget nettopp for å skille oss fra de «andre»: fra «svineeterne» eller fra de «ugudelige». Slike regler er imidlertid ikke tilfeldige. Som Haidt og andre har påvist, har de en tendens til å gruppere seg rundt noen sentrale moralske temaer. En av Haidts læremestre er kulturpsykologen Richard Shweder, som gjorde feltundersøkelser i India, der folk har et annet syn på moral enn i Vesten. Shweder og hans medarbeidere (for dette var ikke basert på intuisjoner, men på et bredt empirisk materiale) kom fram til at det var tre hovedtyper moral, basert på tre temaer: autonomi, fellesskap («community») og religion («divinity»). Temaer som reflekterte ulike ideer om hva en «person» er. I vestlige samfunn er hovedvekten på individet og dets rett til å leve et fritt liv. Derfor er autonomi-perspektivet viktigst: «Menneskeretter» betyr først og fremst at enhver skal ha rett til å gjøre som man vil. I Asia kommer hensynet til familien og kollektivet foran hensynet til individet. Pliktene blir viktigere enn rettighetene. Og i noen samfunn, som den indiske landsbygda, er det religionen eller tradisjonen som definerer moralen. Du skal gjøre som Gud eller Karma har bestemt. I et slikt perspektiv blir Pussy Riots aksjon først og fremst et utslag av manglende respekt for religionen. Jonathan Haidt – som også har gjort feltarbeid i India - har i sin Moral Foundations Theory utvidet Shweders klassifisering til å omfatte seks fundamenter i folks moraloppfatning. Dette er en slags «instinkter» som har opphav i sosiale utfordringer vi møtte i vår evolusjonære fortid, og som hjernen vår har utviklet prosesser for å takle. Prosessene er ubevisste, men resultatene fremstår for oss som følelser av «rett» eller «galt». Disse seks «moralfundamentene» handler om henholdsvis omsorg, rettferdighet, frihet, lojalitet, autoritet og hellighet. Ulike kulturer og ulike politiske retninger vektlegger disse forskjellig: De Haidt kaller «liberale» (og som vi vil kalle venstreorienterte) legger vekt på de tre første fundamentene (omsorg, rettferdighet og frihet), og anser de tre siste som nærmest umoralske. Mens de konservative vekter omsorg mindre, og har en annen tolkning av «frihet» og «rettferdighet» enn de liberale: For konservative amerikanere er frihet fra staten noe av det viktigste, mens rettferdighet går mer på like muligheter enn på likhet i levekår. Og de konservative legger langt større vekt på respekt, lydighet og lojalitet, ikke minst overfor sitt land, samt overfor Gud. Haidt mener den amerikanske venstresiden (som han selv har vært en aktiv representant for, for ex ved å jobbe i kampanjen for Obama) misforstår mange på høyresiden, særlig de fattige der. For selv om de kan se ut til å stemme mot sine egne økonomiske interesser, så stemmer de for sine egne moralske verdier. Han mener også at venstresidens store «blinde flekk» er at den overser det han kaller «moralsk kapital»: Moralsk kapital er, som «intellektuell» eller «kulturell» kapital, en form for ressurs som gjør at samfunnet fungerer. Summen av holdninger som gjør at du kan stole på at naboen ikke stjeler fra deg, og at folk ikke utnytter fellesskapets ressurser. Haidt mener venstresiden i mange tilfeller har oversett betydningen av den moralske kapitalen når de har gjennomført reformer, og ikke minst når de har startet revolusjoner. Men den viktigste lærdommen er at moral ikke er noe vi pådyttes ovenfra, men noe vi er født med. Den er en fundamental del av vår nedarvede hypersosialitet. Moralsk intuisjon kommer fram allerede i seksmåneders-alderen, i de fleste av oss. Og intuisjonen kommer før den moralske «fornuften», som ofte fungerer kun som en rasjonalisering av holdninger vi allerede har. Denne intuisjonen er ikke alltid til det beste, den fremmer ofte en «oss versus dem»-mentalitet, og glir ikke sjelden over i moralisme og selv-rettferdighet. Men det er dumt å overse den.